Mogens Henriksen Gyldenstierne

1481 - 1569  (88 år)

• Navn	Mogens Henriksen Gyldenstierne
  Slægtskab	med Jørgen Holger Andreasen
  Født	1481
  Køn	Mand
  Død	9 okt. 1569	København, , Københavns Amt, Denmark
  Begravet	6 mar. 1570	Vor Frue, København, Sokkelund, Københavns Amt, Denmark
  Person-ID	I33497	My Genealogy
  Sidst ændret	8 maj 2024

  
  

  Far	Henrik Knudsen Gyldensteirne, til Restrup og Iversnæs,   f. 1455, Store Restrup Herregård, Sønderholm, Hornum, Ålborg Amt, Denmark ,   d. 14 nov. 1517, Wedellsborg Slot, Husby, Vends, Odense Amt, Denmark  (Alder 62 år)
  Mor	Karen Bentsdatter Bille,   f. 1456, Søholm, Magleby, Mønbo, Præstø Amt, Denmark ,   d. 8 apr. 1510  (Alder 54 år)
  Gift	ca. 1479	Søholm, Magleby, Mønbo, Præstø Amt, Denmark
  Familie-ID	F13461	Gruppeskema  |  Familietavle

  
  

  Familie	Anne Mouridsdatter Sparre af Svaneholm,   f. 1510, Svanholm gods, Svanholm, Krogstrup, Horns, Frederiksborg Amt, Denmark ,   d. 1 feb. 1564  (Alder 54 år)
  Gift	ca. 1533	Svanholm gods, Svanholm, Krogstrup, Horns, Frederiksborg Amt, Denmark
  Børn	1. Dorthe (Dorothea) Mogensdatter Gyldensteirne,   f. 1525, Restrup, Frejlev, Hornum , Ålborg Amt, Denmark ,   d. 18 jul. 1583, Gudumlund, Gudum, Ålborg, Fleskum, Ålborg Amt, Denmark  (Alder 58 år)   2. Henrik Gyldensteirne,   f. 1535,   d. 1572  (Alder 37 år)   3. Frantz Gyldensteirne,   f. 1538,   d. Ja, dato ukendt   4. Sibylle Mogensdatter Gyldensteirne,   f. 22 mar. 1540, Lindholm Slot, Lindholmen, , Kronobergs län, Sweden ,   d. 11 mar. 1611, Sortebrødre Kloster, Tybjerg, Tybjerg, Præstø Amt, Denmark  (Alder 70 år)   5. Sophie Gyldensteirne,   f. 1542,   d. Ja, dato ukendt   6. Karen Mogensdatter Gyldensteirne,   f. 1545, Store Restrup Herregård, Sønderholm, Hornum, Ålborg Amt, Denmark ,   d. 1625, Thisted, Hundborg, Thisted Amt, Denmark  (Alder 80 år)   7. Else Gyldensteirne,   f. 1546,   d. Ja, dato ukendt   8. Mogens Gyldenstierne,   f. 1548,   d. 11 apr. 1621, Gramanstorp, , Skåne län, Sweden  (Alder 73 år)   9. Hannibal Mogensen Gyldensteirne,   f. 1548,   d. 1608, Store Restrup Herregård, Sønderholm, Hornum, Ålborg Amt, Denmark  (Alder 60 år)   10. Ermegaard Mogensdatter Gyldenstierne,   f. 1552,   d. 1590  (Alder 38 år)   11. Christen Gyldensteirne,   f. 1553, Malmö Slot, Malmö, , Skåne län, Sweden ,   d. 21 feb. 1617, Roskilde, Sømme, Roskilde Amt, Denmark  (Alder 64 år)   12. Hilleborg Mogensdatter Gyldenstierne,   f. 1555,   d. eft. 1594  (Alder 40 år)
  Sidst ændret	8 maj 2024
  Familie-ID	F10574	Gruppeskema  |  Familietavle

  
  

• Begivenhedskort

  Gift - ca. 1533 - Svanholm gods, Svanholm, Krogstrup, Horns, Frederiksborg Amt, Denmark Død - 9 okt. 1569 - København, , Københavns Amt, Denmark Begravet - 6 mar. 1570 - Vor Frue, København, Sokkelund, Københavns Amt, Denmark  = Link til Google Earth

  
  

• Billeder		Mogens Henriksen Gyldenstjerne
  		Mogens Henriksen Gyldenstjerne

  
  

• Notater

  Alternative death date: August 1564 Alt burial date: 3/16/1570 --- Mogens Henriksen Gyldenstierne, død 9. oktober 1569, dødssted København, Nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent. Dansk lensherre i Norge. Foreldre: Ridder, riksråd Henrik Knudsen Gyldenstierne (død 1517) og Karen Bille (ca. 1467–1540)0). Gift 1533 med Anne Sparre (13.9.1511–1.8.1564), datter av ridder, riksråd Mourids Jepsen Sparre (død 1534) og Karine Pedersdatter Høg. Svigerfar til Hans Pederssøn Litle (ca. 1540–1602; se NBL1, bd. 5) og Christen Munk (ca. 1520–1579); fetter av Eske Bille (ca. 1480–1552). Den danske ridderen Mogens Gyldenstierne har fått sin plass i norgeshistorien som lensherre på Akershus. Hans tid som høvedsmann kom til å markere en betydelig svekkelse av Norges stilling i unionen med Danmark. Mogens Gyldenstierne kom fra to svært solide slekter innen den danske høyadelen og kunne telle riksråder flere generasjoner tilbake både på mors- og farssiden. De fleste oppslagsverk oppgir 1481 som hans fødselsår, men dette er trolig for tidlig, sett i lys av morens alder; som hennes tredje sønn er han kanskje født så sent som ca. 1495. Som gutt tjente han som pasje hos kong Hans, senere gikk han i tjeneste hos markgreven av Brandenburg og hertugen av Wittenberg. Han var hovedbannerfører under Christian 2s erobringsferd til Sverige 1520, og under kongens kroning i Stockholm fikk han ridderslaget. 1522 drog han på pilegrimsferd til Det hellige land, der han ble slått til ridder av Den hellige grav. Da han kom tilbake til Danmark, var Christian 2 fordrevet fra riket og, i likhet med sin øvrige slekt, sluttet herr Mogens seg til Frederik 1. Mogens Gyldenstierne fikk sitt første store politiske oppdrag i Norge 1527. Det norske riksrådet hadde to år tidligere, på tross av kongens motvilje, innsatt den norske adelsmannen Olav Galle som lensherre på Akershus. At riksrådet i det hele tatt hadde kunnet handle så egenrådig, skyldtes at Frederik 1 på den tiden var presset fra mange kanter. Nå var kongen derimot i en mer handlekraftig posisjon i forholdet til det norske riksrådet. Som et første skritt på veien til en bedre kontroll med Norge valgte han å skifte ut lensherren på Akershus. 5. mai 1527 fikk herr Mogens ordre om å dra til Oslo. Akershus slott hadde blitt herjet av brann etter et lynnedslag, og dette gav kongen påskudd til å sende en som kunne ta seg av ggjenreisingen av slottet. 13. mai kapitulerte Olav Galle mot løfte om en rekke mindre len, og 29. juni fikk herr Mogens kongebrev på alle Olav Galles gamle forleninger samt en rekke nye. Herr Mogens overtok slottet, ikke av det norske riksråd som norsk adelsmann, men som den danske kongens fullmektige. Slik innledet han en ny epoke i Norges politiske historie: Fra hans tid av ble det Danmarks konge og danske adelsmenn som styrte Norges rike og len. Mogens Gyldenstierne hadde Akershus len på regnskap, og fra hans tid stammer de eldste lensregnskapene herfra. Han var ikke fornøyd med de økonomiske vilkårene han hadde lenet på, og forsøkte å få sine forbundsfeller i Danmark til å påvirke kongen til å gi ham et dansk len i stedet. Avslutningen av høvedsmannstiden på Akershus skulle imidlertid bli mer dramatisk enn ønskelig. Sommeren 1531 drev Christian 2s tilhengere en livlig propagandavirksomhet for hans sak i Norge, og 9. november seilte Christian 2 inn Oslofjorden med en stor flåte. Han gikk inn i Oslo, der alle sluttet seg til ham, og startet en beleiring av Akershus slott. Stillingen var prekær, fordi de fleste av Mogens Gyldenstiernes menn var ute i lenene og dermed avskåret fra det beleirede slottet. Festningen var dessuten fortsatt i dårlig stand etter brannen noen år tidligere. 23. november ble det forhandlet frem en våpenstillstand som skulle vare til slottet fikk unnsetning, men ikke lenger enn til 7. mars 1528. 21. januar fikk herr Mogens unnsetning av 42 knekter fra Danmark og anså derfor våpenstillstanden for opphevet. Christian 2 hadde i mellomtiden forlatt Oslo og beleiret nå Båhus. Mogens Gyldenstierne gikk raskt til aksjon. Han plyndret både Aker kirke og klosteret på Hovedøya og avkrevde borgerne i Oslo en brannskatt på 1000 mark. Først omkring 10. mars kom Christian 2 tilbake til Oslo og gjenåpnet beleiringen av Akershus. 7. mai kom en stor unnsetningsekspedisjon på 25 skip og 7000 mann under ledelse av herr Mogens' bror Knud Gyldenstierne, Nils Lykke og Reinholt von Heidersdorf. Nye forhandlinger kom i stand, og ved en avtale 1. juli 1532 oppgav Christian 2 Norge. Han ble lovet fritt leide til Danmark, for å forhandle med Frederik 1, men leidet ble brutt, og Christian ble ført til livslangt fengsel på Sønderborg slott. Som belønning for innsatsen i Norge ble Mogens Gyldenstierne 1532 forlent med Malmøhus, og han fikk også livsbrev på de norske lenene Tune og Skjeberg. Som lensherre på Akershus ble han etterfulgt av sin fjerne slektning Erik Olufsen Gyldenstierne (død 1536; se NBL1, bd. 5). Året etter giftet han seg med Anne Sparre, og sammen fikk de minst 12 barn. Herr Mogens nøt i høy grad Christian 3s tillit, han ble tatt opp i riksrådet og fikk store forleninger, og både 1543 og 1555 ble han sendt ut som admiral for en flåte som skulle patruljere norskekysten for å få slutt på sjørøveriet i Nordsjøen. Høydepunktet i hans karriere var stillingen som stattholder i København, hvor han under sjuårskrigen innehadde en sentral posisjon. Etter å ha slitt med dårlig helse i mange år døde Mogens Gyldenstierne i sitt hus i Købmagergade i København høsten 1569 og ble begravd i Vår Frue kirke der. Kilde: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Mogens_Gyldenstierne/utdypning